Med utbredelsen av en mer sosial bruk av nettet, som Facebook, Flickr og YouTube, ser vi imidlertid at jenter er aktive og engasjerte deltakere i ulike digitale medier. De har digital kompetanse og de bruker den aktivt. Jentenes aktiviteter, holdninger og tidsbruk varierer slik fra guttenes. I 2008 er det altså ikke store forskjeller i IKT-engasjementet mellom gutter og jenter, selv om bruksmønstre og tidsbruk fortsatt varierer.
Hvordan skal skolen og lærerne møte denne varierte digitale kompetansen og mangfoldet av interesser knyttet til gutter og jenters IKT relaterte aktiviteter? Og hvorfor er dette viktig?
Skoleeksempel: Norske gutter snakker med italienske jenter via Skype
Sogn videregående skole samarbeider med andre videregående skoler i Italia, Slovakia og Portugal for å utvikle digital kompetanse i språkundervisningen. I et av prosjektene kommuniserer elevene med hverandre ved hjelp av Skype – et program som muliggjør video- og telefonsamtaler over Internett. Les mer
IKT som mål og middel for et likestilt samfunn
Forskning dokumenterer ubalanse mellom kjønnene i mange deler av samfunnet, også i skolen. Det viser seg blant annet å være
tendenser til at gutter blir hengende etter jentene nå det gjelder skoleprestasjoner. Det er også forskjeller i hvordan jenter
og gutter bruker teknologi (Tømte, 2008). IKT kan bidra til å åpne opp for et mer likestilt samfunnn, ved at begge kjønn gis
like muligheter til å delta i sammfunnsutviklingen. Dette får konsekvenser for hvordan IKT inngår i skolen og for forskingen
på feltet.
Et viktig skritt på vei er å synliggjøre den kunnskapen vi faktisk har om gutter, jenter og IKT, og ikke minst hvor det er
behov for mer kunnskap. I løpet av de siste 10 årene har tematikken vært undersøkt av forskere, både nasjonalt og internasjonalt,
og mange viktige funn har kommet frem. Forskning viser at gutter og jenter har ulikt bruksmønster og ulik tidsbruk relatert
til IKT, selv om enkelte av forskjellene kan synes å utjevnes noe (Arnseth m.fl., 2007; OECD, 2007; Pedró, 2007; Vekiri, 2008;
Wiseman, 2008).
Disse forskjellene mellom gutter og jenter har blitt sett på som en mulig forklaring på at så få jenter velger IKT-relaterte utdanninger eller karrierer. Mye fokus har derfor ligget på å skape tiltak for å få jentenes digitale kompetanse til å ligne guttenes, og at tiltakene tar utgangspunkt i gutters bruk som normen (Meelissen, 2008; Gansmo, 2004; Sørensen, 2002). Med utbredelsen av en mer sosial bruk av nettet, som Facebook, Flickr og YouTube, ser vi imidlertid at jenter er aktive og engasjerte deltakere i ulike digitale medier. De har digital kompetanse og de bruker den aktivt. Jentenes aktiviteter, holdninger og tidsbruk varierer slik fra guttenes. I 2008 er det altså ikke store forskjeller i IKT-engasjementet mellom gutter og jenter, selv om bruksmønstre og tidsbruk fortsatt varierer.
Hvordan skal skolen og lærerne møte denne varierte digitale kompetansen og mangfoldet av interesser knyttet
til gutter og jenters IKT relaterte aktiviteter? Og hvorfor er dette viktig?
Er guttenes digitale kompetanse normen?
Forskning viser at foreldre, lærere og ikke minst venner bidrar til å påvirke holdninger til, og skaper ulike kjønnede bruksmønstre i forhold til IKT (Vekiri, 2008). Kjønnsstereotypier kan forsterkes når barna begynner på skolen (Bakken, 2008). For eksempel kan læreren be guttene om teknisk assistanse i undervisningen, og overse jenters digitale kompetanse, siden jenter ofte anvender et annet vokabular når de omtaler IKT (Enochsson, 2005).
Skrivekompetanse og IKT
Forskning viser at både gutter og jenter skriver mye og foretrekker ulike digitale sjangere. For å møte barn og
unges potensial og engasjement, må skolen med andre ord forholde seg til sjangere og stiler utviklet gjennom digitale medier.
En fersk rapport fra USA (Lenhart 2008) viser følgende:
• Tenåringer av begge kjønn skriver mye, men vurderer ikke selv e-post, IM, sms som skriving.
• Jentene skriver totalt sett mer enn guttene, både i og utenfor skolen, selv om det er liten forskjell på
skolen.
• De som skriver minst er de eldre guttene.
• Utenfor skolen skriver 49 % av jentene dagbok, mot 20 % av guttene.
• 26 % av guttene sier at de aldri skriver for fornøyelsens skyld utenfor skolen.
Forskerne viser dessuten til at tenåringene selv vurderer gode skriveferdigheter som sentralt for suksess og at
en bedre opplæring i skolen ville hjulpet dem på vei til å oppnå en slik suksess.
Dataspill, digital kompetanse og læring
Store undersøkelser som PISA, Eurostat og ITU Monitor, viser alle at gutter spiller mer dataspill enn jenter. En fersk undersøkelse om gutter og jenters digitale kompetanse påpeker dessuten at guttene er mer teknisk flinke og interesserte enn jentene og at bruk av dataspill bidrar til dette. Samtidig viser undersøkelsen at jenter jobber mer med data i skolearbeid enn gutter (Sørebø, 2008). Bildet er med andre ord nyansert og komplekst.
Likevel, i Norge så vel som i andre sammenlignbare land, er det oftest guttene som dropper ut av skolen. Gutter har med seg en større grad av lekenhet og kjeder seg ofte i den tradisjonelle IKT-baserte undervisningen, viser en undersøkelse i England (Colley, 2003). En mer leken tilnærming til undervisningen vil slik kunne appellere til guttene.
God forståelse av IKT og kjønn handler ikke om at alle skal behandles likt, tvert i mot stiller læreplanen krav til en tilpasset opplæring for alle. Det er viktig å ivareta guttenes fritidsinteresser og uformelle kompetanse i skolen, og dataspill kan være en slik tilnærming. Kunnskapsløftet anbefaler dessuten dataspill som pedagogisk praksis. Skolen møter slik flere utfordringer: For det første må den skape engasjement rundt spill med læringsinnhold. For det andre må skolen anerkjenne, oppgradere og ikke minst revurdere betydningen av språk, stil og sjanger utviklet gjennom de digitale mediene.
Den britiske forskeren Caroline Pelletier foreslår at dataspill kan være et diskusjonstema i klassen. Fokus kan være på hvordan spill markedsføres, hvordan utviklere identifiserer målgrupper for spillene og hvordan gutter og jenter/kvinner og menn fremstilles i spillene. Slike tilnærminger kan bidra til en økt bevissthet rundt barn og unges egne sosialiseringsprosesser og som skapere av verdier og identiteter (Pelletier, 2008).
Identitet og IKT
En nøkkel til å forstå gutter og jenters forhold til IKT er å se dette som en del av et større identitetsutviklingsprosjekt,
der de skal finne sin egen (kjønns-)identitet. Ungdomskulturen er i stor grad kjønnet, og dataspill vurderes for eksempel
som et guttedomene, av både jenter og gutter
(Tønnessen, 2007).
En annen nøkkel går via språket. Gutter og jenter omtaler IKT-aktiviteter ulikt og dette er et ledd i å posisjonere seg for eller mot de ulike aktivitetene. Enochsson viser i sin studie at jentene vurderer gutters omtale av datamaskiner som barnslig (Enochsson, 2005). En annen studie viste at jenter omtalte spillaktiviteter som noe annet enn dataspill, for eksempel benyttet de tittelen på selve spillet, fremfor fellesbetegnelsen dataspill (Carr, 2005).
Skolen og lærernes utfordringer handler i stor grad om å være bevisst på å unngå å la guttene dominere ”IKT-diskursene” i undervisningen, og være oppmerksom på at også jenter sitter på digital kompetanse som med fordel kan bli ”sett”, verbalisert og inkludert i klasseroms-/skolediskursene (Enochsson, 2005; Heemskerk, Brink, Volman, & ten Dam, 2005).
Anbefalt litteratur:
Arnseth, H. C., Hatlevik, K., Kløvstad, V., Kristiansen, T., Ottestad, G. (2007).ITU Monitor 2007. Skolens digitale tilstand. Oslo: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, ITU.
Bakken, A., Borg, E., Backe-Hansen, E., & Hegna, K. (2008). Er det skolens skyld? En kunnskapsoversikt om skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Oslo: NOVA.
Carr, D. (2005). Contexts, gaming pleasures, and gendered preferences. Simulation & Gaming, 36(4), 464-482.
Colley, A. (2003). Gender differences in adolecent's perceptions of the best and worst aspects of computing at school. Computers in Human Behaviour, 19, 673-682.
Enochsson, A. (2005). A gender perspective on Internet use: consequences for information seeking. Information Research, 10(4), 12.
Gansmo, H. J. (2004). Towards a happy ending for girls and computing? Trondheim: Department of Interdisciplinary Studies of Culture, Faculty of Arts, Norwegian University of Science and Technology.
Heemskerk, I., Brink, A., Volman, M., & ten Dam, G. (2005). Inclusiveness and ICT in Education: A Focus on Gender, Ethnicity and Social Class. Journal of Computer Assisted Learning, 21(1), 1-16.
Lenhart , A., Arafeh, S., Smith, A. & Macgill, A., R. (2008). Writing, Technology and Teens. Washington DC: PEW / Internet & American Life Project.
Meelissen, M. R. & M.D., M. (2008). Gender differences in computer attitudes: does the school matter? Computers in Human Behaviour, 24(3), 969-985.
OECD. (2007). PISA 2006: Science Competencies for Tomorrow's Word. Paris: OECD.
Pedró, F. (2007). The New Millennium Learners. Challenging our Views on Technology and Learning. Nordic Journal of Digital Competence, 2(4).
Sørebø, Ø. A. S. (2008). Inntakskompetanse i bruk av IKT i den videregående skolen. Hønefoss: Høgskolen i Buskerud.
Sørensen, K. H., and James Stewart (Ed.). (2002). Digital Divides and Inclusion Measures. A review of Literature and Statistical Trends on Gender and ICT (Vol. 59 - 2002). Trondheim/ Edinburgh: Dept. of Interdisciplinary Cultural Studies, Norwegian University of Technology and Science.
Tønnessen, E. S. (2007). Generasjon.com : mediekultur blant barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.
Tømte, C. (2008). Gender, ICT and Education. Background paper. New Millenium Learners. Paris: OECD. Lastet ned 10.8.2008: www.oecd.org/edu/nml
Vekiri, I., & Chronaki, A. (2008). Gender issues in technology use: Perceived social support, computer self-efficacy and value beliefs, and computer use beyond school. Computers & Education, doi:10, 1016/j.compedu.2008.01.003.
Wiseman, A., W. (2008). A Culture of (In)Equality?: a cross-national study of gender parity and gender segregation in national school systems. Research in Comparative and International Eduacation, 3(2), 179-201.
